Naiv. Super. av Erlend Loe ble utgitt i 2000 av Cappelen forlag. Den går under en humoristisk sjanger, og er underholdende å lese. Erlend Loe har også utgitt andre bøker, eksempelvis Doppler som også er av den lettleste typen.
Boka handler om hovedpersonen som vil gjøre noe drastisk med livet sitt. Han sier opp studiene sine, og har nå ingenting å foreta seg. Han trenger tid til å spekulere på livet sitt og har et behov for å få orden over hans tilværelse. Ting som ball og bankebrett går han til innkjøp av, og bruker dette for å avkoble. I tillegg er det å skrive lister på ting veldig viktig for han.
Han låner brorens leilighet mens han er ute og reiser. Broren ønsker at han skal kjøpe en bil for han, og han tar med seg nabogutten som han har blitt kjent med. På turen kommer de i en situasjon som gjør at hovedpersonen forelsker seg i ei jente. Han kontakter henne senere, og blir videre kjent med henne. Broren inviterer han også over til Amerika hvor han er for øyeblikket. Dette er ganske drastisk for han selv, som nå er inne i en periode der han vil finne roen hjemme. Men til tross for redselen for det utrygge reiser han bort til broren.
Boka er lett å lese på grunn av korte setninger og et lett språk. Synsvinkelen er personal med førstepersonsforteller. Det er lite bruk av personskildringer og dialog, boka er preget av referat.
Naiv. Super. er en bok som absolutt er verdt å lese. Den er underholdende og lett å lese. Boka er ikke veldig spennende i den grad, men underholder leseren. Hvis du er ute etter en bok som ikke er krevende er dette boka for deg.
torsdag 3. mars 2011
onsdag 19. januar 2011
Sammensatte tekster
En sammensatt tekst henvender seg til leseren på flere måter. Da blir ikke bare tekst brukt, men også bilder, lyd eller film. Eksempler på dette kan være alt fra tegneserier, til nyhetsreportasjer på internett med filmsnutter og bilder.
Før var de sammensatte tekstene mindre avanserte, de inneholdt kanskje bare et bilde i tillegg til teksten. På grunn av internett har det blitt veldig enkelt og vanlig med både film og bilde til tekstene. På denne måten kan teksten lettere fange leserens interesse, og gjøre det hele litt mer levende.
Før var de sammensatte tekstene mindre avanserte, de inneholdt kanskje bare et bilde i tillegg til teksten. På grunn av internett har det blitt veldig enkelt og vanlig med både film og bilde til tekstene. På denne måten kan teksten lettere fange leserens interesse, og gjøre det hele litt mer levende.
torsdag 11. november 2010
Renessansen og barokken
Vi regner renessansen for å være mellom år 1350- 1600. Ordet "renessanse" betyr gjenfødelse, og i denne sammenheng en gjenfødelse av antikken. I motsetning til middelalderen som var preget av religion og guder, var nå mennesket i sentrum. På samme tid hadde vi humanismen som stort sett blir regnet for å være i Nord- Europa. Humanismen stod for frie og nye tanker, der observasjon og egne sanser var viktig. De hadde nå gått vekk fra verdensbildet om Gud og kirken fikk mindre makt.
De største renessansekunstnerne arbeidet i Italia, der vi hadde blant annet Michelangelo og Leonardo da Vinci. I litteraturen hadde vi samme trekk, der enkeltindividet var i sentrum. Willian Shakespeare, Dante Alighieri, Cervantes og Montaigne er noen av de mest kjente innen litteratur i renessansen, bare for å nevne noen.
Barokken kom som en reaksjon på renessansen, der alt handlet om mennesket. Denne perioden begynte omkring 1600, og det dreide seg nå om det religiøse livet. Mens renessansen var preget av rette linjer og dybde i bildet, var barokken preget av horisontale linjer og stor bruk av kontraster.1600- tallet var ei urolig tid, men det var allikevel ei kunstnerisk tid med mange kjente verk. De to mest kjente er slottet i Versailles utenfor Paris og Petersplassen ved Peterskirken i Roma.
I musikken var orgelet et typisk barokkinstrument. Det kan lage flere toner enn noe annet instrument, og Johan Sebastian Bach regnes som den store barokkomponisten.
Hovedbudskapet i barokken var at livet på jorda var kortvarig og forgjengelig, og fred og lykke skulle finnes hos Gud i himmelen. De mest kjente fra Danmark- Norge fra barokken er Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass.
De største renessansekunstnerne arbeidet i Italia, der vi hadde blant annet Michelangelo og Leonardo da Vinci. I litteraturen hadde vi samme trekk, der enkeltindividet var i sentrum. Willian Shakespeare, Dante Alighieri, Cervantes og Montaigne er noen av de mest kjente innen litteratur i renessansen, bare for å nevne noen.
Barokken kom som en reaksjon på renessansen, der alt handlet om mennesket. Denne perioden begynte omkring 1600, og det dreide seg nå om det religiøse livet. Mens renessansen var preget av rette linjer og dybde i bildet, var barokken preget av horisontale linjer og stor bruk av kontraster.1600- tallet var ei urolig tid, men det var allikevel ei kunstnerisk tid med mange kjente verk. De to mest kjente er slottet i Versailles utenfor Paris og Petersplassen ved Peterskirken i Roma.
I musikken var orgelet et typisk barokkinstrument. Det kan lage flere toner enn noe annet instrument, og Johan Sebastian Bach regnes som den store barokkomponisten.
Hovedbudskapet i barokken var at livet på jorda var kortvarig og forgjengelig, og fred og lykke skulle finnes hos Gud i himmelen. De mest kjente fra Danmark- Norge fra barokken er Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass.
mandag 25. oktober 2010
Islendingesagaene
En saga er det samme som en fortelling, og islendingesagaer kalles også "ættesagaer". Disse fortellingene gikk lenge på folkemunne, men ble skrevet ned på 1200- tallet. Vi kjenner til ca 45 islendingesagaer, og de forteller om hendelser på Island på 900- tallet og fram til 1000- tallet.
Islendingesagaene starter som oftest med en oversikt over slekta til hovedpersonen, så fortellingene inneholder mange personer. Dette skulle være et tegn på at sagaen var historisk pålitelig, sagafortelleren var godt orientert om fortida. Med tanke på at disse fortellingene bare gikk på folkemunne, er de ikke fulle av detaljer og overflødige ord. De skulle være lette å gjenfortelle, så kun det viktigste var med.
Synsvinkelen er som "flua på veggen", autoral og refererende. Ingen følelser er med i bildet, fortelleren står utenfor fortellingen. Det er ikke tatt med noen skildringer av miljø eller hva personene tenker. Personene karakteriseres av ytre kjennetegn, så vi må selv danne et inntrykk av hvordan personene var.
Et viktig kjennetegn for sagalitteraturen er underdrivelse. I dramatiske hendelser blir det ikke lagt på noen følelser eller skildringer, det blir fortalt kort og presist. For eksempel: "Han hogg til med øksa så den kløyvde han ned til livet."
Det er forskjellige meninger om sagaene er historisk korrekte. De kan sammenlignes med historiske romaner, de formidler mye kunnskap og innsikt i hvordan samfunnet var, men det er ikke sikkert alt er historisk korrekt.
Islendingesagaene starter som oftest med en oversikt over slekta til hovedpersonen, så fortellingene inneholder mange personer. Dette skulle være et tegn på at sagaen var historisk pålitelig, sagafortelleren var godt orientert om fortida. Med tanke på at disse fortellingene bare gikk på folkemunne, er de ikke fulle av detaljer og overflødige ord. De skulle være lette å gjenfortelle, så kun det viktigste var med.
Synsvinkelen er som "flua på veggen", autoral og refererende. Ingen følelser er med i bildet, fortelleren står utenfor fortellingen. Det er ikke tatt med noen skildringer av miljø eller hva personene tenker. Personene karakteriseres av ytre kjennetegn, så vi må selv danne et inntrykk av hvordan personene var.
Et viktig kjennetegn for sagalitteraturen er underdrivelse. I dramatiske hendelser blir det ikke lagt på noen følelser eller skildringer, det blir fortalt kort og presist. For eksempel: "Han hogg til med øksa så den kløyvde han ned til livet."
Det er forskjellige meninger om sagaene er historisk korrekte. De kan sammenlignes med historiske romaner, de formidler mye kunnskap og innsikt i hvordan samfunnet var, men det er ikke sikkert alt er historisk korrekt.
onsdag 29. september 2010
Fordypningsoppgave i norsk
Vi har nå begynt på fordypningsoppgave i norsk, også kalt særemne. Sist onsdag hadde vi fagdag der vi skulle finne ut av hva vi skulle ha om, og hadde en innføring i selve oppgaven. Denne oppgaven går ut på at vi skal fordype oss i et tema, der vi må lese bøker eller se filmer. Vi må velge oss et tema og en problemstilling for oppgaven, og dette skal fremføres muntlig.
Det var vanskelig å finne noe en kan synes er interessant å jobbe med, det var det ikke bare jeg som strevde med. Jeg mener det er viktig å finne noe en liker, for vi skal tross alt bruke mye tid på dette. Etter langt om lenge fant jeg ut at vanskelige tema i barnelitteraturen er jo perfekt! Jeg liker godt å lese om sykdommer, problemer o.l. Og barnelitteratur er lett å lese, sånn at du kan lese en del bøker og få et større perspektiv på oppgaven. Problemstillingen min ble altså: "Hvordan blir vanskelige tema tatt opp i barnelitteraturen?".
Jeg var på biblioteket og de hjalp meg med å finne en del bøker om forskjellige tema, så nå er jeg i gang! Jeg skal kategorisere de bøkene jeg har, sånn at jeg kan snakke om hver gruppe på fremføringen min. I oppsummeringen vil jeg sammenligne de ulike gruppene og gi et svar på problemstillingen min.
Det var vanskelig å finne noe en kan synes er interessant å jobbe med, det var det ikke bare jeg som strevde med. Jeg mener det er viktig å finne noe en liker, for vi skal tross alt bruke mye tid på dette. Etter langt om lenge fant jeg ut at vanskelige tema i barnelitteraturen er jo perfekt! Jeg liker godt å lese om sykdommer, problemer o.l. Og barnelitteratur er lett å lese, sånn at du kan lese en del bøker og få et større perspektiv på oppgaven. Problemstillingen min ble altså: "Hvordan blir vanskelige tema tatt opp i barnelitteraturen?".
Jeg var på biblioteket og de hjalp meg med å finne en del bøker om forskjellige tema, så nå er jeg i gang! Jeg skal kategorisere de bøkene jeg har, sånn at jeg kan snakke om hver gruppe på fremføringen min. I oppsummeringen vil jeg sammenligne de ulike gruppene og gi et svar på problemstillingen min.
onsdag 1. september 2010
Retorikk
Retorikk er et gresk ord som kan oversettes med "læren om talekunsten". Retorikk handler altså om hvordan vi kan ordlegge oss for å overtale og påvirke. Det handler også om hvordan vi kan bli påvirket og overtalt av andre. Dette skjer daglig i reklamer, aviser, på tv og i radio. Å produsere noe retorisk blir gjort ved hjelp av forskjellige hjelpemidler. Hjelpemidlene kan være ironi, overdrivelse, underdrivelse og metaforer, bare for å nevne noen.
Vi fikk en oppgave der vi skulle se litt på retorikken som ble brukt. Vi brukte "Hjernevask" med Harald Eia, som er en slags serie der Eia stiller seg forskjellige spørsmål som han prøver å finne svar på ved hjelp av forskjellige filosofer og forskere. Det vi fikk som oppgave var å finne ut hva Harald Eia lurte på, hva de forskjellige forskerne mente om emnet og hvordan de fremstår retorisk sett.
Det var ikke like lett å finne det retoriske i det forskerne sa, mye fordi dette ble fremstilt som en samtale mellom Eia og forskeren. Mange svarte litt kort på spørsmålene hans, og virket ikke like interessert i å få frem sin mening. Men vi kom oss i gjennom oppgaven, og fikk svart på det vi skulle. Vi så filmen og stoppet innimellom når vi kom til noe som var hensiktsmessig og ha med. Vi noterte ned navn på forskerne, hva de mente og et lite sammendrag på slutten om hvordan de ulike forskerne opptrådte retorisk sett. Oppgavene diskuterte vi oss i mellom for komme frem til svarene. Vi diskuterte også oppgaven høyt i klassen for å dele det vi hadde kommet fram til. Dette gjorde at vi fikk hørt flere synspunkter på oppgaven.
Vi fikk en oppgave der vi skulle se litt på retorikken som ble brukt. Vi brukte "Hjernevask" med Harald Eia, som er en slags serie der Eia stiller seg forskjellige spørsmål som han prøver å finne svar på ved hjelp av forskjellige filosofer og forskere. Det vi fikk som oppgave var å finne ut hva Harald Eia lurte på, hva de forskjellige forskerne mente om emnet og hvordan de fremstår retorisk sett.
Det var ikke like lett å finne det retoriske i det forskerne sa, mye fordi dette ble fremstilt som en samtale mellom Eia og forskeren. Mange svarte litt kort på spørsmålene hans, og virket ikke like interessert i å få frem sin mening. Men vi kom oss i gjennom oppgaven, og fikk svart på det vi skulle. Vi så filmen og stoppet innimellom når vi kom til noe som var hensiktsmessig og ha med. Vi noterte ned navn på forskerne, hva de mente og et lite sammendrag på slutten om hvordan de ulike forskerne opptrådte retorisk sett. Oppgavene diskuterte vi oss i mellom for komme frem til svarene. Vi diskuterte også oppgaven høyt i klassen for å dele det vi hadde kommet fram til. Dette gjorde at vi fikk hørt flere synspunkter på oppgaven.
mandag 23. august 2010
Mine fremtidsplaner
Jeg går nå på Vg3 på påbygg. Etter dette året står jeg veldig fritt til hva jeg kan gjøre. Når dette året er bestått har jeg generell studiekompetanse, og kan begynne på universitetet om jeg vil. Utenom dette har jeg jo plenty av muligheter til å gjøre akkurat hva jeg føler for.
Universitetet tror jeg ikke jeg skal begynne på med det første. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli, men fordi det er nå jeg er ung og har lyst til å skaffe meg flere opplevelser fra utlandet. Jeg tror også at det er positivt å vente noen år med å begynne på universitetsutdanningen sånn at jeg kan bli mer moden og klar for det. Du kan nok få mer utbytte av de årene i forhold til utdannelsen din hvis du er et par år eldre. Men det er min mening!
Så da blir det nok ikke universitetet på meg med det samme. Men jeg har veldig lyst til å reise utenlands. Et av mine ønsker er England, fordi jeg vil lære meg engelsk ordentlig. Mange kan lure på hvorfor England fremfor USA, som er så mye mer spennende. Jo, fordi jeg ikke syns noe om kulturen i USA i forhold til mat, og at jeg foretrekker britisk fremfor amerikansk. Jeg har også veldig lyst å reise til Australia som backpacker. Australia har så mye å by på når det gjelder opplevelser, så det må nok oppleves!
Når jeg føler meg klar for universitetet, har jeg veldig lyst til å ta lærerutdannelsen. At det var lærer jeg skulle bli har jeg visst siden ungdomsskolen, og har stått på det siden da. Jeg er veldig glad i både mennesker og læring. Hvilket trinn jeg vil undervise i har jeg ikke enda bestemt meg for. Jeg er veldig glad i barn, men tror jeg vil trives i å undervise på litt høyere nivå.
Det var noen tanker om fremtiden min! Mye kan endres underveis, men det er greit å ha en liten peiling på hva en ønsker synes jeg :-)
Universitetet tror jeg ikke jeg skal begynne på med det første. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli, men fordi det er nå jeg er ung og har lyst til å skaffe meg flere opplevelser fra utlandet. Jeg tror også at det er positivt å vente noen år med å begynne på universitetsutdanningen sånn at jeg kan bli mer moden og klar for det. Du kan nok få mer utbytte av de årene i forhold til utdannelsen din hvis du er et par år eldre. Men det er min mening!
Så da blir det nok ikke universitetet på meg med det samme. Men jeg har veldig lyst til å reise utenlands. Et av mine ønsker er England, fordi jeg vil lære meg engelsk ordentlig. Mange kan lure på hvorfor England fremfor USA, som er så mye mer spennende. Jo, fordi jeg ikke syns noe om kulturen i USA i forhold til mat, og at jeg foretrekker britisk fremfor amerikansk. Jeg har også veldig lyst å reise til Australia som backpacker. Australia har så mye å by på når det gjelder opplevelser, så det må nok oppleves!
Når jeg føler meg klar for universitetet, har jeg veldig lyst til å ta lærerutdannelsen. At det var lærer jeg skulle bli har jeg visst siden ungdomsskolen, og har stått på det siden da. Jeg er veldig glad i både mennesker og læring. Hvilket trinn jeg vil undervise i har jeg ikke enda bestemt meg for. Jeg er veldig glad i barn, men tror jeg vil trives i å undervise på litt høyere nivå.
Det var noen tanker om fremtiden min! Mye kan endres underveis, men det er greit å ha en liten peiling på hva en ønsker synes jeg :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)