Vi regner renessansen for å være mellom år 1350- 1600. Ordet "renessanse" betyr gjenfødelse, og i denne sammenheng en gjenfødelse av antikken. I motsetning til middelalderen som var preget av religion og guder, var nå mennesket i sentrum. På samme tid hadde vi humanismen som stort sett blir regnet for å være i Nord- Europa. Humanismen stod for frie og nye tanker, der observasjon og egne sanser var viktig. De hadde nå gått vekk fra verdensbildet om Gud og kirken fikk mindre makt.
De største renessansekunstnerne arbeidet i Italia, der vi hadde blant annet Michelangelo og Leonardo da Vinci. I litteraturen hadde vi samme trekk, der enkeltindividet var i sentrum. Willian Shakespeare, Dante Alighieri, Cervantes og Montaigne er noen av de mest kjente innen litteratur i renessansen, bare for å nevne noen.
Barokken kom som en reaksjon på renessansen, der alt handlet om mennesket. Denne perioden begynte omkring 1600, og det dreide seg nå om det religiøse livet. Mens renessansen var preget av rette linjer og dybde i bildet, var barokken preget av horisontale linjer og stor bruk av kontraster.1600- tallet var ei urolig tid, men det var allikevel ei kunstnerisk tid med mange kjente verk. De to mest kjente er slottet i Versailles utenfor Paris og Petersplassen ved Peterskirken i Roma.
I musikken var orgelet et typisk barokkinstrument. Det kan lage flere toner enn noe annet instrument, og Johan Sebastian Bach regnes som den store barokkomponisten.
Hovedbudskapet i barokken var at livet på jorda var kortvarig og forgjengelig, og fred og lykke skulle finnes hos Gud i himmelen. De mest kjente fra Danmark- Norge fra barokken er Thomas Kingo, Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass.